StaVl Zosimov Premudroslovsky - Crazy Detective. Morsom detektiv

– Vel, hva, vil vi kalle faren? Apchi, – spurte den andpustede Intsephalopaten.

– Dra du ham fra et nærliggende område? Veggedyr spurte og banket med en hammer, og utjevnet neglen.

«Nei, apchi,» svettet Arutun Karapetovich med hodet. – han er her, i søpla.

– Vel, hva skal vi gjøre? Ah, Idot?? – Feilen klemte tennene og kjørte igjen på samme finger med en hammer. -… Stå opp!!! Når jeg snakker med deg. Ikke bygg en orm fra deg selv, et insekt, hva, går du til planene dine?

– Nei. – Idot sluttet å gråte, men var fortsatt redd.

– Hva gjorde du der? Spurte Ottila sarkastisk og trakk øyelokkene over øyehullene og smalt dem, som en kinesisk mann. – Raske av? – trakk fram et smil Klop. – Svar! – gjennom et øyeblikk ropte Ottila igjen.

– Jeg, jeg tror …, drit. – Idot innrømmet og så på Arutun, og ventet på henrettelsesordren. Og denne, «han nikket til hodet.» Jeg var ved nakkehalsen, så jeg loset buksene mine, jeg hadde ikke tid til å tørke av rumpa, så jeg traff den bash shacken i buksene mine og fikk gnidd på froskene. Nå brenner det.

Ottila svelget.

– Hva tok du med ham? Han er fremdeles dritt fra en kilometer fra ham.

– Så han, apchi, sparer opp, gnir …!? – svarte Intsephalopat. – Se på håndflatene, apchi, de er smurt av hasj..

– … og drit. – lagt til Idot. – Jeg tok ikke papir med meg og tørket rumpa med håndflatene.

– Hvilken hånd? Spurte Klop sarkastisk.

– Begge. – En gutt på rundt femten, raggete i stil med punk eller schmuck, undersøkte håndflatene og valgte en skittenere. – den her.

– Kom, Harutun, lukt det. – spurte Ottila.

– Hva? Sneezy. – spurte korporalen.

– Lukt hånden din og gjør en sanitær og epidemiologisk konklusjon av sammensetningen av stoffet som påføres huden. Har du det?

Incefalopat vinket hodet i enighet og gikk motvillig bort til ungen og pepet hånden på nesen. Jeg snuste dampene som fordampet fra håndflaten min og ristet nesespissen, deretter nesebroen, deretter ved treghet passerte bølgen til nakken, pannen og leppene, og det var tydelig hvordan han svelget det hele. Hatten og fingrene på Idots håndflate klamret seg kraftig, klemte Arutuns veldig lange nese og trakk ham til seg.

Harutun grep knyttneven med begge hender, rynket ansiktet og prøvde å rive den fra nesen, men ungen hadde tidligere lempet fingrene og fjernet den brått. Incefalopat rykket hodet mot rumpa og falt nesten på rumpa. Han kom seg og ga et slag til Idot. Han, som hadde mottatt noe slikt mer enn en gang, unndra seg og Harutun, etter å ha savnet, etterfulgt av hånghet treghet og falt i en blomsterbed.

– Vel, stinker det? spurte Klop og rakte sin lille hånd til en kollega, slik at han kunne reise seg.

– Mdaa, apchi. – Arutun reiste seg selv og avviste Klops tilbud.

– Hva er «Mdaa»?

– Jeg greide ikke ut, Apchi, – stammet og holdt ved nesen, Harutun gikk gjennom.

– Sjekket du dokumentene hans?

– Ja, dette er en besøkende, apchi, fra Kasakhstan, der det er en chuyka.

– Hva en duft?

– Vel, apchi, Chuiskaya-dalen, hamp vokser der.

– Og hva kom hit? – spurte Idota Klop.

– Og hva kom du hit? – svarte Idot.

– Er du en gråhund? Jeg ble født her.

– Ser det ikke ut som han kom hit? – Pekte en finger mot Intsephalopat Patzan.

– Og i pannen? apchi.– ristet på nesa og sprutet elefanter i den hvite Kaukasus Harutun.

– Jeg spurte: Hva kom hit?

– Rodaki flyttet. Jeg bodde ikke sykelig der heller. – kjedelig tenåring.

– Og hva, du kan ikke glemme Anasha? Pret?

– Jeg forstår ikke hva du mener? Jeg sier, dritt og tørket av rumpa med håndflaten sin…

– Og hva er du så vulgær? Ikke Kents, det samme med deg, og fristen… Ti skinner.. Che ler ikke?

– I det minste apchi. – la Harutun til. – Pluss – motstand mot myndighetene.

Ungen rødmet.

– Og hva, i Kasakhstan, legger de ikke til anasha? – Ottila forandret tonen.

– Vel, de planter det faktisk, – Idot gned nesen. – men jeg jobbet lovlig.

– Hva er lovlig? Sneezy. – overrasket Harutun.

– Hamp samlet? Ah! – Ottila slo igjen den samme fingeren med en hammer.

– Hvordan er det? Noe du, apchi, kjører du tull, schmuck. – Arutun traff.

– Hvor fanget du ham? – feil Klop. – langt herfra?

– Nei, gjennom huset, i søpla. Apchi, og viktigst av alt, den vokser der jevnt, som i en hage.. Du plantet, apchi, en hund?

– Vent, Harutun,.. kom her syudy? – bestilte Klop.

Idot nærmet seg motvillig.

– Sett deg ned. Ottila pekte på en bøtte i nærheten og snudde den, men den var uten bunn. Idot satte seg.

– Utvid hendene til meg, håndflatene ned… Her. Nå, Harutun, ta med avisen.

– Hvor fra? Sneezy.

– Spør kona..

– Pisyunya, gi meg en avis! Sneezy.

– Hvem? Pisyuna?

– Apchi, apchi, apchi … – Harutun ble rød

Idot humret.

– Hva ler du av? – Ottila snudde seg mot verandaen. «Izolda, ta med papiret hit!»

– Ta det selv! Ikke stemor vokste opp! Isolda snarret.

– Gå. – med en lav stemme sendt korporalt Klop. Harutun hadde med seg avisen på en halvtime, Ottila hadde allerede klart å innrette hundre negler.

– Hva faen gikk du for døden? Kom hit.

Ottila tok avisen og spredte den på ambolten.

– Tre. – bestilte feilen

– Fire. – Idot svarte i forvirring.

– Hva, fire?

– Vel, tre – fire – fem…

– Tuller du med meg? spytte i hendene og tre, tre til hull. Slett all dritt fra hendene.

– Hvorfor?

– Vil du demonstrere dette i distriktspolitiets laboratorie?

– Nei.

– Så tre her og fort.

Barnet gned raskt en ball med en erter og overleverte den til Klop.

– Inn? Magosh! – overrasket Klop.

– Føltes øyeblikkelig, apchi, en profesjonell hånd.

Ottila ert innpakket i gull fra en sigarett under et stykke papir opp. Og sette fyr på en tenner. Papiret brant og tørket erten. Ottila brettet ut og banket en erter med en hammer. Løsnet opp med tobakk sløyd fra en sigarett og scoret tilbake. Forseglet og fullført på slutten. Jeg la et vrengt pappstykke under fyrstikkboksen inn på filterplassen. Og med tungen fuktet han toppen av sigaretten og tente den. Jambet knuste og tilbaketrekningen sugde direkte til distriktets lunger og han husket Afrika. Dens åpne områder og jungelen. Danser der nede med papuascas som stinker ut av munnen min. Olivier fra hjernen til en svart mann fra en nabostamme som kom for salt. Første sex med flodhest og mer. Til slutt holdt han pustende som en boble, pustet, og la gradvis ut ginens bevingede røyk i vindkast. Blodet hans ble beriket med munter oksygen, og han følte seg som om han hadde flydd i tyngdekraften. Alt rundt var lyst og summende. Ottilas barndom kom og alt rundt begynte å glede. Hunden klatret ut av boden, og da han så eierens dumme blikk, danset han og vaklet halen.

– Ingenting driter deg selv?! – Han ytret ikke stemmen, og overrakte sigaretten til Intsephalopat. – På Harutun, hold. Som ekspert, finn forskjellen mellom dritt og shal.

– Og jeg har aldri røkt det. Sneezy. Jeg vet ikke hvordan.

– Ikke slipp røyk, som en sigarett. Jeg sier, ikke legg den helt i munnen, la et gap for å tilføre luft til lungene og trekke inn, trekke inn og ikke slippe ut. Trekk den inn og kjenn den inni deg.

Harutun gikk sakte bort og plukket opp søpla. Han røykte, som sjefen bestilte. Etter et øyeblikk forvandlet han seg til en grønnsak og stummet som en kalkun.

– Gi ungen. – Ottila glemte og bestilte Harutun. – La vitsen foran fengselet … – etter en halvtime fortsatte Ottila – Arutun, alle. Hva er det du skyver med?