– Ah? Gi.. – gubben vinket og kom til sansene. Han rakte ut med en sigarett. Idot tok jamben, pustet og ga den rundt i distriktet. Han begynte andre runde, og snart avsluttet Incephalopaten av hælen.
– Vel, hva? – gi slipp på Bedbug. – røyk? Hva røyker du, gutt?
– Belomor. – Jeg fikk en pakke med Idot og tok hver en sigarett og meg selv. Holdt ut. De tok og røkte.
– Vel, fortell meg hvordan du lovlig klippet hamp? – Startet Veggedyr.
– Heh, kan du fortelle meg i begynnelsen hvordan du apchi lovlig plantet henne? – la Harutun til.
– Som, heh. – festet Idot. – på traktoren.
– Hva forfølger du, salaga? – Harutun raserte. – På en traktor, klør den. Sett deg ned, jævel! For livet!!!
– Ja, sett deg ned, du, ellers står du som en krok. Der, sitte på verandaen. – antydet Bed bug corporal.
– Kort sagt, spøken var i praksis. – begynnelsen på Idot.
– Og hvem studerte du? spurte Klop.
– Ja, for en traktor sjåfør-generalist. Vel, de sendte til planene, hamp for å rense for tau. En presenning til UAZ fra hampetau er sydd.
– Slik er det? – overrasket Ottila. – og hva?
– Vel, de satte meg på en cannabis høstemaskin.
– Og hva er dette? spurte Klop.
– Ja. – Bekreftet incefalopat.
– Og hvor vet du? – overrasket Klop.
«Jeg er i min ungdom, Apchi,» begynte Harutun, men Idot fortsatte:
– … var en narkoman.
– Hold kjeft, valp! – Harutun var spent. – du spiller, apchi, du setter deg ned i lang tid.
– Ro deg ned, Harutun. – Klop smilte. – fortsett.
– Vel, i ungdommen bodde og studerte jeg i Kaukasus i Sharaga, og vi hadde et emne – landbruksmaskiner ble kalt. Så vi gikk gjennom en cannabis høstemaskin. Hun, upchi, klamrer seg til Hviterussland eller MTZ-40. Voot, apchi.
– Og hva er det neste? – vendte seg til ungen.
– Vel, jeg skal opp … – fortsatte Idot.
– Hvordan er det? spurte Klop.
«Ja, som skurtreskere, apchi, etter hverandre,» forklarte Intsephalopat. – bare vi har en løsrivelse, og apchi, de har en stige.
– Jeg skjønner. Så hva er det neste?
– Jeg går. – begynnelsen på Idot.
– Jeg ble full med en gang. – la Klop til.
– Hva, apchi, hamp er havet. – festet Harutun.
– Nei, sjef, vi ble ført til en traktor av en UAZ med en distriktspolitimann og en sykepleier. En bash med en ranetka kunne bæres, men ikke mer. Legen legger konstant press på vent. Det er ingen vinduer på traktoren, varmen, bare taket og vinden, både fra komfyren og brummen går. I fire timer er skiftet så pustende at røyking ikke er nødvendig. Tross alt er du i det selv. Her. Og over åkrene langs veien mellom nikkelene, i en jeep, fanger Kazakhene traktoren og kjører opp og ropte: «Åpne trommelen. Ja.», Men hvis du ikke åpner den, vil de drepe. Så du adlyder. Du rengjør trommelbladene for støv, og støvet er Galimovy-hasj. For dette kaster de dollar inn i førerhuset og dumper. Opptil fem kilo trukket vekt, teller, pent!? Kamphodet i tre timer dekker fem. Dette er temaet.
– Og så få, og tre? – spurte sønnen Izya, som rolig avlyttet. – å prøve.
– Vel, han hoppet inn i huset, dust. Kan du ikke se at jeg avhører?
– La ham høre, det er lovlig og lærerikt – moren, som også varmet øret, avbrøt. – hva er det neste?
– Vel, kort sagt, jeg kommer, surret flyr og det dekket meg, men jeg gjorde ikke gni det, jeg bare snuste luften. Og jeg ser, partneren kjører foran, og han vil hoppe ut av traktoren og løpe til siden, og traktoren fortsetter. Jeg ser i speilet, og i det nærmer en UAZ-politimann og en lege seg et skiftendring. Jeg er ikke på stedet. Og fra UAZ løp penten ut etter den løpende sidekick for å ta igjen.
– Og hvorfor kjørte han slik, bebreider du? – feil Klop.
– Røkt, ille, før klippingen. Og vindstyrken, generelt, rev den fattige stipendiatens tårn, og det virket ham som om han kløvde fluene på planene for planlagte, etter din mening – narkotikakurer. Og så, etter type, brente pentene. Vel, han har skylden.
– Hei he he he he he. – Klop humret, og Harutun hang, et sted i Kaukasus … – og hva, fanget de?
– Ja, om en time. Og traktoren fløy inn i kanalen.
– Morsomt, apchi, der. – Arutun sugde inn en snørr.
– Ja, gøy. – støttet Idot. – Vel, jeg gikk?!
– Hehehehehe … – Veggedyret sluttet sakte å le. – Gå, og i morgen klokka 12 kommer du. Du vil fremdeles gni det, og så vil vi fange deg igjen, vi tar deg bort og vi vil definitivt plante deg.
– For hva? – Idot ble overrasket og hulket.
– Harutun, få abonnementet ditt om ikke å forlate. – Feilen reiste seg og buet ryggen.
– Eller kanskje vi er enige? – foreslo Idot, som umiddelbart sluttet å gråte. – I morgen kommer du med en gris, får vi se. Alle går begge ut. Jeg er sliten. Arbeidsdagen er over.
– Kom igjen, apchi, idiot. – foreslo Harutun og gikk til avkjørselen.
– Idot. – fulgte korporal gutt.
– … Og med en gris tar du en ram til meg. Har du det? – Arutun stoppet og hoppet over Idot foran. Da Idot gikk i spissen, sparket Harutun ham i rumpa og dyttet ham i ryggen og lo høyt…
De dro snart og Ottila dro hjem til middag…
Apulase 2
Ottila åpnet de innsnevrede øynene og undersøkte på uforklarlig vis kjøkkenet. Det var en utstøtt og han ønsket veldig å spise, men bordet var tomt.
– Hva var det? tenkte han. – Det er dekket!
Jeg tintet tårer fra stolen min og ville bare begynne å samle mat på bordet, da han ble beskyttet av et stille og salig stønn som kom fra soverommene til boligdelen av hytta.
– Sarah? – flimret i hodet. – Men hun er …?!
Sarah var den første datteren til Ottila og Isolde, men hun hadde en medfødt feil, det vil si at hun var døv i begge ører fra fødselen, blind i begge øyne og stum, med andre ord blind blind og derfor ikke trengte å være representert før. Men nå er tiden kommet, spesielt siden stønnene som kom fra dypet av hytta tilhørte henne. Forresten tildelte henne en vakker skikkelse og et pent ansikt.
Men han ble flau over en nyhet som sendes av en lege fra St. Petersburg dagen etter undersøkelsen, da Sarah ble syk og faren hennes tenkte på henne.
– Hun, far, er gravid, og dette gjør henne syk. – konkluderte legen raskt.
– Og hvem er faren? Tross alt er det ingen som kommer til henne?! – overrasket Klop. – Foruten husholdninger.
– Ukjent. DNA-testing kan gjøres, men denne intervensjonen kan forstyrre utviklingen av barnet. Når du blir født, vil du se: faren er neger eller kineser. – svarte legen og gikk raskt bort. Izzy fulgte etter ham.
– Doktor, takk for at du ikke ga meg opp.
– For det første, takk for at du ikke får tak i…
– Å, beklager, dok. – og Izya tok en sjekkbok ut av lommen og rev av sjekken med nummeret som er angitt tidligere og overrakte den til legen.
– Men vet, legen rakte hånden mot sjekken. – blodblanding, dette er en farlig ting. I åtti-ni tilfeller kan fosteret virke veldig galt.
– Hvordan er det?
– En freak kan bli født.
– Hvem??? – bjeffet på den andre siden av veggedyret og løp ut til samtalepartnerne.
Hva var det? Det viser seg at Izzy og Sarah ble voksne på samme tid. Men livet er livet.
Ottila la opp med det dagen etter, fordi han selv er sønn av en kannibal. Så hva?
…Plutselig var det et skarpt smell av døren til basiskontoret og Ottila flintret.
– Igjen låste ikke døren i støtten. – Opprørt Veggedyr.
I den halvparten av brakkene var lydene av Arutun med tvang å dra noen løsbare.
– Harutun drar noen igjen. mumlet Klop til seg selv og kikket på klokken. – Å, jo-mayo! Allerede tre netter?!
Читать дальше